Best tenkelige utfall slo til – en fantastisk løft for Flint som klubb

Vi har siden sesongstart visst at dette scenarioet var mulig. At begge A-lagene kunne bli seriemestere og få muligheten til å kjempe opp plass i neste års 3. divisjon. Vi har visst at det var mulig, men at det ville kreve mye. Både av trenerteam, av spillere og ressurser rundt. At begge lag skulle klare opprykk var noe vi innerst inne håpet på, men kanskje ikke trodde var mulig.

Begge lag har hatt gode motstandere som har gitt de fight hele veien inn. For A-damer var Ørn Horten og samarbeidslaget SF/SBI/Sandar de sterkeste utfordrerne. Vårsesongen endte med uavgjort mot begge disse, og alt var helt åpen inn i høstsesongen. Gode trenere, kvalitet på trening, et utrolig bra samhold i gruppa og godt treningsoppmøte gav resultater, og seriemesterskapet sikret før sesongen var ferdigspilt.

4. divisjon var heller ikke noen tur i parken for A-herrer. Gode motstandere holdt dem på tå hev hele sesongen. En stund stod gutta i fare for at seriemesterskapet kunne glippe, og det for noe som de ikke kunne klandres for. Vi valgte å stå rakrygget og selv anmelde egen feil. Vi visste det ville straffe oss, men vi visste også at vi hadde en tropp og spillere som ønsket dette nok til å kjempe med nebb og klør for å hente kretsmesterskapet hjem. Det hele ble avgjort i siste serierunde. Åsgårdstrand og Sandefjord Ballklubb har hatt fantastiske sesonger, og gitt oss god match på banen. Likevel tror vi begge klubber innerst inne er enige i at Flint fortjente førsteplassen. At de ser at gutta på banen har prestert klart best av alle lag, og at den administrative glippe som kostet dem tre poeng, heldigvis ikke ble det som avgjorde til slutt.

Den opplevelsen har også styrket oss. Har sveiste sammen spillerne, gitt dem glød til å gå ut i hver kamp og spille med en intensitet og motivasjon som få andre kan matche oss på.

Mentalitet er viktigere enn man tror. I kampen mot Råde var det Flint-spillernes mentalitet, like mye som deres sportslige egenskaper, som gjorde at vi gikk seirende ut. Gutta kjempet for hverandre, for trenerteamet og for klubben. For samhold, stolthet og glede. En glede som smitter nedover. Som gjør at unge spillere fra egen klubb danner “Flint Ultras.” Bruker timevis på å lage årets beste tifo. Som synger seg hese hver kamp, og møter opp uansett vær.

Det samme ser vi på jentesiden. Ivrige yngre jenter som stiller opp på alle hjemmekamper, som heier og roper fra sidelinjen på sene hverdagskvelder hvor de strengt tatt skulle vært i seng. Og når A-lags jentene møter opp på deres kamper, med flagg og heiarop. Når de spiller mot hverandre, og A-lags jentene danner flaggborg, og de yngre masjerer inn. Når Flint Ultras møter på kamp med banneret “Løveids dronninger”.  Når det fylles fire busser med jenter fra 6 år og opp til A-damer som sammen reiser på landskamp. Som møtes på klubbhuset i forkant for å lage bannere sammen.

Man vokser ikke fra toppen og ned. Skal man bygge noe sterkt og varig, så starter det alltid nederst. Med sterke røtter, og så vokser man seg, sakte men sikkert, oppover og sterkere.  Nå har “vår topp” tatt et nytt steg oppover. Dette har vi gjort med stor andel av spillere fra egen klubb, og på bakgrunn av langsiktig arbeid med trenerutvikling, spillerutvikling og klubbutvikling. Alt henger sammen. Det er ikke lagene, men klubben som har rykket opp.

Så takk til alle i Flint uansett lag, nivå eller rolle. Dette gjør vi sammen, og vi gjør det med samhold, stolthet og glede.